Nio har tapt 835 millioner dollar i 2. kvartal, anslår en rapport fra New York Times, som er rundt 35 000 dollar per sendt bil. Nio sendte rundt 8000 elbiler på den tiden.
Rapporten siterer Kinas regjerings "formidable" økonomiske støtte til sine bilselskaper som grunnen til at de er like konkurransedyktige, siden de ikke trenger å bekymre seg for lønnsomhet.
Den europeiske union mistenkte så mye og satte i gang en etterforskning av saken. Skulle EU konkludere med at den kinesiske regjeringen subsidierer sine EV-produsenter, kan den innføre en tariff for å jevne ut lekeplassen og beskytte sin egen bilindustri.
Da Nio nesten gikk tom for kontanter i 2020, injiserte regjeringen umiddelbart 1 milliard dollar i retur for en eierandel på 24 %. Ytterligere 1,6 milliarder dollar ble investert av en statskontrollert bank og en gruppe andre långivere.
NewYorkTimes-artikkelen beskriver Nios betydelige virksomhet ytterligere, og bemerker at 11 000 ansatte er viet utelukkende til forskning og utvikling. Takket være investeringen i fabrikkautomasjon kan selskapet produsere 300 000 elektriske motorer hvert år med kun 30 teknikere til stede.
En driver bak Nio og andre kinesiske elbilprodusenter som utvider seg til Vesten er deres avanserte batteriteknologi; disse firmaene har utviklet nye kjemiprodukter som leverer lengre rekkevidde til lavere pris.
Arbeidskostnader har også betydning: Nio-ansatte kan tjene opptil $30 000 per år, mens en tilsvarende rolle hos Ford betaler rundt $110 000. Likevel kan disse tallene bli overskygget av virkningen av statlige subsidier.
