I går godkjente Europaparlamentet en pakke med åtte klimabeskyttelsestiltak som dekker mål for fornybar energi, luftfart, forurensningsreduksjon, skogforvaltning og kjøretøyforskrifter.
Den nye regelen forplikter alle nyregistrerte biler og varebiler til å være nullutslipp fra 2035, og forbyr faktisk forbrenningsmotorer for privat og småbedrifter. Lovgivere støttet forslaget med et sterkt flertall og avviste European People's Partys forslag om å myke det ned til 90 % kutt. I tillegg ble et mål om å redusere CO₂-produksjonen fra alle kjøretøy med 55 % innen 2030 også vedtatt.
European People's Party hevdet at lovgivningen utelukkende avhenger av elektriske kjøretøy og utelukker utviklingen av syntetisk drivstoff. Parlamentarikere anerkjente lobbytaktikken og avviste endringsforslaget direkte.
Jens Gieseke, som talte for EPP, tydde til den foreldede påstanden om at å drive elbiler med elektrisitet generert fra fossilt brensel ikke gir noen utslippsfordeler. Han så ut til å overse det faktum at EU allerede overgår sine milepæler for fornybar energi – som for tiden overstiger 22 % og er beregnet til å nå minst 32 % av den totale produksjonen innen 2030, med flere medlemsland som allerede er over denne referansen.
Europa rangerer som verdens tredje største forurenser.
En bred koalisjon av politikere er enige om at elbiler bare er én brikke i puslespillet, og at å kutte det totale antallet biler vil være et enda mer ønskelig mål. Offentlig transport fremmes som en løsning på mange utfordringer, men den kan realistisk bare fungere i urbane områder, og etterlater landlige regioner avhengige av private kjøretøy – så det gjenstår betydelig arbeid. Det ferske forslaget skal nå behandles av EUs 27 medlemmer, og hvis hver delegat er enig, vil det bli lov.
Byboere sliter med smog hver dag.
Den andre delen av avstemningen overrasket mange – parlamentet planla en beslutning om å revidere CO₂-handelstaket. Tungindustri over hele EU må kjøpe karbonkreditter for å kompensere for utslippene, og taket på disse kredittene skal senkes over tid, noe som presser bedrifter til å ta i bruk ny teknologi og redusere produksjonen.
Opprinnelig krevde planen et kutt på 67 % under 2005-nivåene, men det ble ansett som for dristig, noe som førte til at beslutningstakere slo seg til ro med en reduksjon på 61 %. Uventet motarbeidet lovgivere fra ytre høyre, De Grønne og sosialistene det, og hevdet at det var utilstrekkelig. Følgelig forblir EU bundet til det tidligere målet om 43 % reduksjon i grensen for handel med CO2-utslipp, et resultat som virker ulogisk.
Luftforurensning representerer bare én side av problemet, og det kreves fortsatt betydelig innsats.
Debatten om å kutte utslipp kan ikke lenger utsettes; klimaendringene øker umiskjennelig fart, og muligheten til å forhindre de verste virkningene har forsvunnet. Vårt fokus må skifte til å tilpasse oss så effektivt som mulig. Mens visse tiltak iverksettes raskt, blir andre behandlet som om de var en tilfeldig fotballkamp i nabolaget. Somrene fortsetter å slå temperaturrekorder, vintrene blir stadig strengere, nasjoner står overfor vann- og matmangel, og tåler nedfallet av ekstremvær, men likevel okkuperer politikere klimakontrollerte kamre, arrangerer taktiske avstemninger og forhandler om lobbyordninger.
