Den helelektriske Ford Explorer har endelig rullet av produksjonslinjen i Köln, Tyskland, og markerer en betydelig milepæl for Fords europeiske EV-utvalg. Modellen ble forsinket for å imøtekomme en overgang fra nikkel-mangan-kobolt (NMC) til litium-jern-fosfat (LFP) batterier, Explorer har nå økt holdbarhet og et lavere prispunkt, som starter på litt over € 46 500.
Batteribryteren til LFP stemmer overens med en bredere bransjetrend. Europeiske bilprodusenter søker å utnytte den kostnadseffektive kjemien. Jochen Bruckmann, Fords lanseringsleder for sluttmontering, understreket beslutningen om å prioritere den «nyeste, beste teknologien» for forbrukerne, selv om det innebar seks måneders produksjonsforsinkelse.
Explorer, bygget på Volkswagen Groups MEB-plattform, er Fords rimeligste elektriske kjøretøy i Europa, og underbyr Mustang Mach-Eby minst €3000, avhengig av markedet. Til å begynne med vil den være tilgjengelig med en 84 kilowatt-timers LFP-batteripakke, som gir en rekkevidde på 602 km. En mindre 55-kWh-pakke vil følge senere i år.
To alternativer for drivverk er tilgjengelige: den bakhjulsdrevne varianten har en enkelt motor som yter 281 hestekrefter og den firehjulsdrevne versjonen med doble motorer genererer 335 hestekrefter. Sistnevnte ofrer en viss rekkevidde, og faller til 565 km på en enkelt lading. Begge modellene støtter opptil 11 kW AC-lading og tilbyr 135 kW DC-lading for RWD-modellen og 185 kW for AWD.
Köln-anlegget, en hjørnestein i Fords produksjonsarv, har gjennomgått en transformasjon på 2 milliarder euro til et dedikert elektrisk kjøretøysenter. Med en anslått årlig kapasitet på over 250 000 kjøretøyer, vil anlegget spille en sentral rolle i Fords europeiske elektrifiseringsambisjoner. I tillegg til Explorer er en andre MEB-basert sportscrossover planlagt for produksjon senere i år.
Fords investering i LFP-teknologi strekker seg utover Explorer. Mach-E, Fords mellomstore SUV, er nå tilgjengelig i Europa med et valgfritt LFP-batteri fra CATL, den kinesiske leverandøren bak Explorers battericeller. Ford inngikk samarbeid med CATL for å etablere et USA-basert LFP-batterianlegg, som forventes å være i drift innen 2026.
Fords bevegelse mot LFP-batterier er ikke unik. Stellantis, en annen stor bilprodusent, har også uttrykt interesse for LFP-teknologi, og potensielt samarbeider med CATL for en europeisk gigafabrikk. Selv Mercedes-Benz Groups batteriselskap, ACC, vurderer å innlemme LFP-produksjon på sitt tyske anlegg. Ettersom den globale bilindustrien fortsetter å elektrifisere, dukker LFP-batterier opp som en ny standard, og tilbyr et rimeligere og mer bærekraftig alternativ til tradisjonelle NMC-batterier.
