Historien blir forsinket i Europa, det omstridte ICE-forbudet i 2035 som alle EU-medlemmene allerede var enige om å implementere, møter mer motvind. Avstemningen ble sett på som symbolsk, siden alle landene allerede var enige om å støtte den nye lovgivningen, bare for Tyskland å kaste en nøkkel i siste liten.
ICE-forbudet i 2035 er allerede utvannet, etter at en rekke land protesterte mot den første skjæringsdatoen i 2030. Denne datoen ble sett på som ubrukelig og muligens forårsaket uønsket vanskeligheter både for EU-borgere og selskapene. Den nye datoen ble satt til 2035 for at alle nye kjøretøy i salg skulle være utslippsfrie, og i utgangspunktet så det ut til at medlemmene var enige om det.
Mens en rekke EU-land støttet selv det tidligere forbudet, ble 2035 sett på som et mer oppnåelig kompromiss. Den opprinnelige motstanden fra Italia og Tyskland forsvant bare for tyskerne å protestere mot avstemningen bare dager før den skulle finne sted.
Problemstillingen handler om såkalte e-drivstoff. Tyskland, sammen med få andre land, hevder at e-drivstoff er en fornuftig løsning for å nå europeiske utslippsmål og tvungen overgang til elektriske kjøretøy vil bety tusenvis av tap av arbeidsplasser.
Å ta disse utsagnene fra hverandre skinner litt lys på de bak-kulissene grusomhetene. Tyske politikere siterte den nylige kunngjøringen fra Ford som kuttet sin europeiske arbeidsstyrke med 3800 stillinger og skyldte på EV-produksjonen. Dette er feilaktig fremstilling på høyeste nivå.
Ja, Ford kutter i arbeidsstyrken i Europa, men samtidig pumper den milliarder av dollar inn i produksjonsstedene sine i USA. Selskapet planlegger å ansette ytterligere 4300 arbeidere mellom sine to produksjonsanlegg for å øke EV-produksjonen. Ford trapper ned sin europeiske virksomhet takket være langt bedre insentiver i USA.
Den tyske besettelsen av e-drivstoff er rett og slett et forsøk på å holde status quo urørt. Mens e-drivstoff er langt dyrere å produsere, noe som betyr at utsalgsprisen vil være mye høyere, vil de gi langt større fortjeneste for den som skal produsere dem.
E-drivstoff kan slippe ut mindre CO2 og NOx, men å slippe ut mindre er ikke svaret. Ja, de kan være svaret for skipsfart og luftfart som vil ta mye lengre tid å konvertere til nullutslippsfremdrift. Det tyske politikere ikke la merke til, da de tilsynelatende representerte folket som stemte på dem, er at disse menneskene ikke lenger er interessert i forbrenningsmotorer.
Den tyske opposisjonen vil rett og slett åpne sluser for utenlandske produsenter som skal selge elbiler til ventende kunder. Publikum har gått videre, støtten for elbiler er enestående og stort sett alle vil ha en elbil, uansett om det er fordi de tror på å redde planeten eller rett og slett ønsker et bedre produkt.
Samtidig ønsker noen nisjeprodusenter av kjøretøy med små volum å bevare arven sin, og det er fullt forståelig. Men å se etter tekniske smutthull for å fortsette å selge forbrenningsmotorer fordi de er lettere å produsere – det er de ikke – gir absolutt ingen mening. Det er null langsiktig fordel i det, både for EU-borgere og bilprodusentene.
Det er imidlertid et lys i enden av denne tunnelen, den tyske regjeringen er tilsynelatende åpen for et kompromiss så lenge e-drivstoffet kommer med en utfasingsklausul. At utfasing av e-drivstoff bare vil gi fordeler for andre elbilprodusenter og den tyske bilindustrien vil betale en veldig høy pris for å lytte til villede politikere, i stedet for å ta hensyn til markedet.
