En sky av angst har svevet over elbileiere siden eierskapsdagen. Den konvensjonelle visdommen var klar: for å bevare det kostbare batteriet må du kjøre forsiktig. Jevn akselerasjon, forsiktig sammensmelting og en fjærlett fot ble forkynt som evangeliet.
Ny forskning fra Stanford University snudde nettopp hele manuset. En studie publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Nature Energy fant at den kaotiske, slagkraftige naturen til kjøring i den virkelige verden ikke bare er bra for EV-batterier – det er faktisk bedre for dem, og potensielt forlenger levetiden langt utover det noen forutså.
Som det viser seg, er laboratoriet en dårlig imitasjon av en pendling tirsdag morgen. Tidligere spådommer om batterilevetid var basert på jevne, konsekvente lade- og utladingssykluser. Men ingen kjører sånn. Vi slår på gasspedalen for å slå sammen, stikker i bremsen for gult lys, kjører ned bakker og setter oss ved stopplys.
Stanford-teamet fant ut at disse dynamiske "strømpulsene" og hyppige korte hviler er overraskende sunne for litium-ion-batterier. Sammenlignet med de kjedelige, stabile laboratorietester, forlenget denne virkelige kjørestilen battericellenes brukbare levetid med opptil 38 prosent.
At 38 prosent økning i levetid er ikke en liten avrundingsfeil. Forskerne beregner at dette kan legge til omtrent 313 820 km kjøring før batteripakken degraderer til utløpsgrensen, som vanligvis er definert som å holde 70 eller 80 prosent av den opprinnelige ladningen.
Dette funnet kan fundamentalt endre regnestykket for å kjøpe og eie elbiler. Frykten for et batteribytte på 20 000 dollar i år ni ser plutselig langt mindre sannsynlig ut. For den gjennomsnittlige sjåføren betyr dette at batteripakken lett kan overleve bilens chassis.
Studien forklarer at de gamle laboratorietester med konstant belastning var litt av en stille morder. De plasserte unike stressfaktorer på batteriet, og oppmuntret til veksten av "litiumbelegg" og varmeoppbygging, to primære skyldige i batterinedbrytning.
Virkelig kjøring, med sine endeløse "mikrosykluser" av akselerasjon og bremsing, sammen med korte hvileperioder, jobber aktivt mot disse stressfaktorene. De korte øyeblikkene med frikjøring eller venting ved rødt lys gir batterikjemien en sjanse til å sette seg, og reduserer slitasje langt mer effektivt enn en konstant, jevn tømming.
Denne nyheten er ikke et grønt lys for å behandle elbilen din dårlig. Studiet avliver rett og slett myten om at du må kjøre som en engstelig snegle. De virkelige fiendene til et EV-batteri forblir det de alltid har vært: ekstrem varme og ekstreme ladetilstander. Å la elbilen din bake på en ørkenparkeringsplass etter en høyhastighets hurtiglading er fortsatt en forferdelig idé.
På samme måte vil det å la batteriet sitte fulladet på 100 prosent i flere dager, eller la det sitte nesten tomt på null prosent, fortsatt forårsake skade. Disse faktorene er langt mer ødeleggende enn å nyte det umiddelbare dreiemomentet bilen din ble bygget for å levere.
Den praktiske takeawayen for elbileiere er forfriskende enkel: bare kjør. Stopp-og-kjør-trafikk er greit. Å flette inn på motorveien med velbehag er greit. I stedet for å bekymre deg for akselerasjon, fokuser på de enkle gevinstene. For daglig kjøring, sett ladegrensen til 80 eller 90 prosent og koble den til over natten, og unngå å la bilen stå i lange perioder på 100 prosent eller nesten tom.
På bilturer, la bilens termiske styringssystem forhåndsbehandle pakken før en DC-hurtiglading, og prøv å begynne å kjøre igjen like etter at du har nådd målladingen. Bilens batteri er ikke et skjørt egg; det er et tøft stykke ingeniørkunst som, som det viser seg, faktisk liker å bli brukt.
