Å kjøre i Europa er en realitet som ingen serie med Silicon Valley-programvare ennå har fanget opp. Å navigere i gamle, trange brosteinsgater, unnvike varebiler og omgå syklister som dukker opp fra ingensteds er en høy innsats vi alle møter daglig.
Her følger ikke veiene de samme mønstrene som det solbelyste rutenettet på en boulevard i California. De danner en flere hundre år gammel labyrint der kjøreetiketten skifter fra et postnummer til et annet. Når en bilprodusent hevder at maskinsyn og nevrale nett kan temme dette kaoset fra den gamle verden, slår min indre skeptiker alarm. Silicon Valley-mantraet om rask fremgang og avbrudd utmerker seg i sosiale apper, men brukt på et to-tonns elektrisk kjøretøy i en trang europeisk by, gjør virkeligheten motstand – hardt.
Sammenstøtet mellom teknisk-håp og brosteinssannheten kom fra Johanna.be, en uavhengig belgisk advokatorganisasjon dedikert til fotgjenger- og syklistsikkerhet. Under en tre-dagers test i juli tilbakela sjåførene omtrent 400 km gjennom Brussels smale, fottette gater mens de styrte en Tesla utstyrt med Full Self-Driving (overvåket). Målet var enkelt: Vurder FSDs prestasjoner i de områdene hvor sårbare trafikanter har størst risiko.
Funnene deres var skuffende. På segmentene som er strengt begrenset til 30 km/t, overskred Teslas system fartsgrensen 55 % av tiden, i gjennomsnitt 44 km/t. I delte boligsoner – den fredelige «woonerven» der barn leker og fartstaket er 20 km/t – overskred kjøretøyet grensen i 42 % av forsøkene.
Årsaken bak denne svake ytelsen var oppsiktsvekkende: kjøretøyet ignorerte effektivt loven. Bilens massive sentrale display indikerte ofte en grense på 50 km/t selv når den kjørte innenfor en bestemt 30 km/t-sone. Enda mer bekymringsfullt, testere registrerte at kjøretøyet gjentatte ganger forsøkte å tvinge seg forbi syklister på trange "fietsstraten" (sykkelgater), der belgiske trafikkregler strengt forbyr biler å kjøre forbi sykler under noen omstendigheter.
Det er allment akseptert at ekte kjøreferdigheter innebærer tilbakeholdenhet. Når du kjører et elektrisk kjøretøy med hundrevis av hestekrefter klar til å stige ved den minste berøring av gasspedalen, kreves det enorm selvkontroll. Å overlate denne plikten til en maskin som ikke kan skille mellom et trafikkskilt og en gatelykt er hensynsløst. Tesla har til og med fjernet funksjonen som tidligere gjorde det mulig for brukere å strengt begrense kjøretøyets topphastighet til den angitte grensen, og dermed la bilen velge den hastigheten den anser som passende. Hvis programvaren gjør en feil, fortsetter bilen, og sjåføren står overfor boten – eller tar ansvar for en krasj. BMW, Mercedes-Benz og Polestar integrerer sine avanserte førerassistentsystemer med LiDAR og radarsensorer. Derimot er Tesla avhengig av optiske kameraer og algoritmisk estimering, og gjør smale europeiske veier til en risikabel sjanse som er helt unødvendig. This gamble has now hit a definitive dead end.
Tesla hadde tidligere uttalt at EU ville gjennomføre en blokkdekkende avstemning om FSD-godkjenning 6. oktober. Utkastet til agenda for den 119. sesjonen til den tekniske komiteen for motorkjøretøyer (TCMV) indikerer imidlertid at Brussel ikke overholder kravene. Agendapunkt 3, planlagt for en 25-minutters diskusjon rett før lunsjpausen, gjelder "en fortsettelse av diskusjoner angående den nederlandske artikkel 39-godkjenningsforespørselen." Tesla er ikke engang navngitt i dokumentet. Det vil ikke være noen avstemning 6. oktober, og komiteen vil ikke komme sammen før tidligst i desember, og presse en potensiell pan-europeisk godkjenning langt inn i 2027 og effektivt demontere Teslas salgsfremmende momentum.
I april utstedte den nederlandske kjøretøyregulatoren (RDW) en midlertidig tillatelse i henhold til artikkel 39 i forordning 2018/858 – en vanlig dispensasjon for nye teknologier som faller utenfor gjeldende standarder. Etter det har også Danmark, Belgia, Estland, Litauen, Slovenia og Tsjekkia akseptert godkjenningen. Selv om dette ser ut til å generere en sterk bevegelse fremover, står disse syv landene til sammen for omtrent 53 millioner innbyggere, omtrent 12 % av EUs totale befolkning. Å oppnå en EU-omfattende autorisasjon krever imidlertid fortsatt støtte fra minst 15 medlemsland som til sammen representerer 65 % av unionens befolkning.
Frankrike har blokkert forslaget, med henvisning til bekymringer om byfart og sjåførdistraksjon. Tyskland, Italia og Spania har også takket nei til å skrive under på den nederlandske dokumentasjonen. Til sammen utgjør disse fire nasjonene omtrent 58 % av EUs innbyggere, noe som gjør Teslas 65 % godkjenningsmål uoppnåelig med mindre det inngås betydelige kompromisser.
Hele episoden avslører et vedvarende identitetsdilemma for Tesla. Selskapet bygget sin cachet ved å oppgradere bilindustrien. Entusiaster ble tiltrukket av modellene som et utstillingsvindu for elektrisk kraft som virkelig utklasset tradisjonelle superbiler. Likevel har firmaets brå overgang fra å bygge biler til å jage et spekulativt robot-taxi-imperium fått det til å miste av syne grunnleggende bilindustri. I USA lar et tillatt lappeteppe av forskrifter Tesla bruke offentlige motorveier som et de-facto ubetalt testområde. Europa opererer imidlertid under en helt annen ramme; her kan du ikke rulle ut uferdige autonome systemer på offentlige gater og forvente at publikum skal tjene som forsøkskaniner.
Data fra Verdens helseorganisasjon, sitert av sikkerhetspanelet i Brussel, indikerer at en fotgjenger som blir truffet av et kjøretøy som beveger seg i 44 km/t står overfor en nesten seks ganger høyere risiko for dødsfall sammenlignet med en fotgjenger som ble påkjørt i 30 km/t. Som svar innførte Brussel et hastighetstak på 30 km/t i 2021 for å redusere dødelige kollisjoner. Teslas påstand om at kjøretøyene rett og slett matcher hastigheten til omkringliggende trafikk faller flatt. Kommunene senket fartsgrensene nettopp fordi menneskelige sjåfører overskred sikre hastigheter. Hvordan kan et nevralt nettverk på flere milliarder dollar rettferdiggjøres hvis formålet bare er å gjenskape de risikable kjøremønstrene til en minoritet, og deretter markedsføres som et gjennombrudd?
Vi elsker elbiler for deres umiddelbare dreiemoment, lave tyngdepunkt og hviskende stille bølge som gjør en helgekjøring ned et fjellovergang til ren moro. Vi ønsker intelligent førerassistanse som letter tretthet på lange motorveikjøringer. Likevel trenger vi også tillit til at kjøretøyene som deler gatene våre adlyder loven og beskytter sårbare trafikanter, som for eksempel syklister som sykler ved siden av oss. Europas valg om å utsette TCMV-avstemningen til desember fungerer som en nødvendig realitetssjekk. Hvis Tesla ønsker å dominere den gamle verden, må den forlate Silicon Valley-arroganse, droppe programvareunnskyldninger og lage et system som pålitelig kan håndtere den enkleste kjøreoppgaven: å lese veiskilt.
