Etter en lang periode med usikkerhet som holdt den globale bilindustrien på kanten, har den amerikanske regjeringen formelt implementert en ny handelsavtale med EU. Avtalen setter tollsatsen for importerte europeiske biler og bildeler til 15 prosent. Den nye satsen, bekreftet i en melding fra det føderale registeret 24. september, ble offisielt tilbakedatert til å begynne 1. august, noe som gir en dose klarhet i en situasjon som har vært alt annet enn klar.
Nyheten sendte en bølge av lettelse gjennom den europeiske bilsektoren. På aksjemarkedet så aksjene for Volkswagen, Porsche og Mercedes-Benz en anstendig oppgang etter kunngjøringen. For selskaper som er sterkt avhengige av det amerikanske markedet, er enhver form for forutsigbarhet velkommen.
I en uttalelse erkjente Mercedes-Benz avtalen som et positivt skritt, men oppfordret politikere på begge sider av Atlanterhavet til å fortsette å jobbe mot en enda bedre avtale. Følelsen ble gjentatt av Tysklands VDA bilindustriforening, hvis president, Hildegard Mueller, kalte flyttingen et "viktig skritt" mens han advarte om at den nye tariffen fortsatt representerer en "håndgripelig utfordring" for tyske bileksportører.
Den amerikanske reduksjonen til 15 prosent var et resultat av en tull-for-tat-forhandling. Det var betinget av at EU først innførte lovgivning for å senke sine egne tollsatser på visse amerikanske industri- og landbruksprodukter. EU holdt opp avslutningen av avtalen 28. august, noe som ryddet veien for Trump-administrasjonen til å fullføre og implementere den nye, lavere prisen for biler.
For å forstå hvorfor en tariff på 15 prosent blir møtt med forsiktig optimisme, er det viktig å se på den siste tiden. Før de nylige handelskonfliktene var standardtollen i USA på biler importert fra EU relativt smertefrie 2,5 prosent (selv om SUV-er hadde en mye brattere toll på 25 prosent). Trump-administrasjonen begynte å true med en massiv tolløkning til 25 prosent på all bilimport fra EU, et trekk som sendte sjokkbølger gjennom industrien.
Den påfølgende perioden var preget av en virvelvind av forhandlinger, trusler og forvirring, med en rate på 25 prosent over enhver forretningsbeslutning. Sett i det lyset er den nye satsen på 15 prosent en stor deeskalering fra det verste scenarioet.
Avtalen gjelder alle kjøretøy, men effektene er spesielt viktige for det raskt voksende markedet for elbiler. Mange av de mest ettertraktede elbilene på det amerikanske markedet er bygget i Europa. Modeller fra merker som Porsche, Audi, Volkswagen og Mercedes-Benz vil alle være underlagt denne avgiften på 15 prosent.
En tariff, i sin kjerne, er en avgift på importerte varer, og den kostnaden overføres direkte til forbrukeren. For eksempel, en 15 prosent tariff på en europeisk elektrisk SUV på 77 000 euro legger til 11 500 euro til importkostnaden før den når forhandleren, noe som gjør det vanskeligere å konkurrere på pris med amerikanskbygde elbiler.
Etableringen av 15-prosent-tariffen avslutter én fase, men sagaen om verdensomspennende bilhandel fortsetter. Analytikere ved Senter for strategiske og internasjonale studier bemerker at plikter bare er en del av bildet. Større handelsfriksjoner, politisk dynamikk og ytterligere ikke-tollmessige hindringer fortsetter å forme industrien.
Produsenter har endelig en konkret figur å planlegge rundt, som er å foretrekke fremfor spøkelset av en udefinert, større mengde. Utgiftene til å importere et europeisk kjøretøy – inkludert mange populære elektriske modeller – til et amerikansk utstillingslokale har økt til seks ganger nivået for noen år siden, selv om denne beregningen ekskluderer lette lastebiler og SUV-er, som overraskende nok har blitt litt billigere.
