Det meste av bilverdenen er fokusert på batteridrevne elbiler, men staBMWis kartlegger en parallell kurs. Den tyske bilprodusenten har bekreftet at den fremmer sin hydrogenbrenselcelleteknologi, med planer om å starte serieproduksjon av en ny generasjon hydrogen-EV-er innen 2028, laget i nært samarbeid med Toyota. Det ser ut til at drømmen om en hydrogendrevet fremtid fortsatt er levende hos BMW, og tilbyr en annen vei til nullutslippskjøring.
Tredje generasjons brenselcellesystem er et stort skritt videre fra teknologien som brukes i selskapets pilotflåte av iX5 Hydrogenvehicles. Ingeniører har klart å gjøre hele brenselcellesystemet omtrent 25 % mindre. Denne reduksjonen i størrelse, kombinert med en betydelig økning i strømtetthet, betyr at systemet kan levere mer kraft fra en mer kompakt pakke.
For fremtidige elbiler åpner dette muligheter for mer innvendig plass, bedre kjøretøydynamikk og en mer strømlinjeformet integrering i ulike bildesigner. Forbedringene fokuserer også på effektivitet, og lover større rekkevidde og lavere energiforbruk enn tidligere iterasjoner.
Dette ambisiøse prosjektet ville ikke vært mulig uten et langvarig samarbeid med Toyota Motor Corporation. Den første generasjons brenselcellen i et BMW testkjøretøy ble levert i sin helhet av Toyota. For andre generasjon, sett i iX5 Hydrogen, utviklet BMW det overordnede systemet, men brukte individuelle brenselceller hentet fra sin japanske partner.
For tredje generasjon utvikler de to bilgigantene i fellesskap kjerneteknologien. Dette lar dem dele de enorme kostnadene ved forskning og utvikling, samtidig som de skaper distinkte modeller for sine respektive merker, og bruker den delte teknologien på både passasjer- og nyttekjøretøyer.
Et hydrogenbrenselcellekjøretøy er en type elbil, men i stedet for å lagre strøm i et stort, tungt batteri, lager den sin egen strøm om bord. Trykksatt hydrogen lagres i tanker og mates inn i en brenselcellestabel. Der reagerer den med oksygen trukket fra luften rundt. Denne elektrokjemiske prosessen genererer elektrisitet for å drive bilens elektriske motorer, og det eneste biproduktet er ren vanndamp.
For å bringe denne teknologien til massene, setter BMW opp et sofistikert produksjonsnettverk over hele Europa. Selskapets kompetansesenter for hydrogen i München, Tyskland, bygger og validerer for tiden prototyper av de nye systemene.
Hovedserieproduksjonen av de komplette brenselcellesystemene vil bli håndtert av BMW Group Plant Steyr i Østerrike, et anlegg med flere tiår med erfaring med å bygge ulike typer drivlinjer. Klaus von Moltke, fabrikkens direktør, bemerket at denne stillingen gjør at Steyr kan produsere innovative elektriske stasjoner sammen med tradisjonelle motorer, noe som gjenspeiler selskapets fleksible strategi.
Ytterligere tyske fasiliteter vil gi viktige deler. Hos Landshut vil fabrikken produsere elementer som skreddersydd kabinett for brenselcelle-stabelen og også produsere "BMW Energy Master" - en nøkkelkontrollmodul som regulerer kraftfordelingen mellom brenselcellen, et kompakt høyspentbatteri og den elektriske motoren, som fungerer innenfor et 400-til-800V-bånd.
De første versjonene av kontrolleren blir produsert på Dingolfing-stedet, og utnytter ekspertisen fra å lage sammenlignbare komponenter for BMWs kommende "Neue Klasse" batteri-elektriske kjøretøyer. BMWs pågående forpliktelse til hydrogen stemmer overens med dens "teknologi-åpne" strategi, og tilbyr kundene alternativer i stedet for å stole kun på én teknologi.
