Mini er et merke som går utover biler, og blir en stift i popkulturen takket være dets særegne livsstilsperspektiv. Reisen begynte med den lekne tredørs Mini, og selskapet har siden lansert den mye større Countryman, som også fant stor popularitet. Nå kommer Aceman, klar til å okkupere plassen mellom de to modellene.
Vi setter Mini John Cooper Works AcemanE på prøve i dag; det er den kraftigste gjentakelsen av den kompakte crossover-linjen. Med en lengde på litt over 4m forblir den godt egnet for bykjøring samtidig som den gir en klar økning i innvendig plass sammenlignet med standard Mini.
Mini forventer at Acemans design og effektive bruk av plass vil tillate den å konkurrere mot kjøretøy som er betydelig større enn seg selv.
JCWE leverer 258 hk og 350 Nm, alt overført til forhjulene. Det er også den første Mini som har blitt bygget utelukkende rundt en elektrisk drivlinje, uten bensinalternativ tilgjengelig.
- Totale dimensjoner er 4 079 mm i lengde, 1 754 mm i bredden og 1 514 mm i høyden, med en akselavstand på 2 606 mm.
- Drivverket som ble testet er forhjulsdrevet, og produserer 190 kW (258 hk) og 350 Nm dreiemoment, støttet av et totalt batteri på 54,2 kWh og en brukbar kapasitet på 49,2 kWh.
- Andre tilgjengelige drivverk inkluderer en forhjulsdrevet versjon som leverer 135 kW (184 hk) og 290 Nm, drevet av et totalt batteri på 42,5 kWh og en brukbar kapasitet på 38,5 kWh, og kan reise 310 km under WLTP-syklusen.
- Lading støttes ved 95kW via CCS, slik at batteriet kan gå fra 10 % til 80 % på 31 minutter.
- Rekkevidde: 355 km (WLTP)
- Vekt: 1.825 kg ulastet, 2.280 kg brutto
- Ytterligere fasiliteter: tilpassbare kjørelys og bremselys, spillmuligheter, Apple CarPlay og Android Auto-integrasjon, over-the-air programvareoppdateringer.
Exterior
Minis estetikk har utviklet seg fra et mykt, vennlig utseende til en skarpere, mer selvsikker stil. Aceman forblir umiskjennelig en Mini, gjenkjennelig på de forhøyede frontlysene og fremtredende frontgrillen, mens de ekstra vinklene gir kjøretøyet en subtilt muskuløs holdning.
Tre distinkte kjørelysdesigner er tilgjengelige, slik at frontenden får en litt annen karakter for å passe dine preferanser.
Grillen er først og fremst dekorativ, da den elektriske Aceman trenger lite ventilasjon. Formen bevarer det kjente Mini-ansiktet, men fra visse vinkler ligner den mer på en fisk med åpen munn enn en kompakt ytelsescrossover.
Sidevisning viser Acemans klassiske boksede proporsjoner, noe som gjør det lett å ta feil av den større Countryman ved første øyekast. John Cooper Works-merker på de nedre dørterskelene foran skiller denne varianten fra standardmodellene.
Dørhåndtak er sømløst integrert i karosseriet, og forbedrer aerodynamikken samtidig som de forblir brukervennlige, og omgår bryet med helt flush eller motoriserte alternativer som noen rivaler ser.
JCW-bare hjul fullfører utseendet, utstyrt med 225/40 R19 Hankook iON evo R-dekk. De har som mål å kombinere effektivitet med sporty håndtering, men i våre tester utmerker de seg ikke på noen av områdene. R-varianten forbedrer imidlertid ytelsen merkbart i forhold til standard iON evo.
På baksiden signaliserer Aceman umiskjennelig Mini, spesielt når baklysene viser et Union Jack-mønster. Et stort Aceman-merke strekker seg over bakluken, som tydelig indikerer den spesifikke modusen.
Interior
Vi har allerede utforsket Minis nyeste interiørdesign i dybden i våre Cooper SE JCW og Countryman SE ALL4 anmeldelser, så dette segmentet vil bare sette søkelyset på nøkkelpunktene. Mens kabinen er pent satt sammen, faller den generelle materialkvaliteten til kort med premium-imaget Mini-merket sikter etter. Berøring av de fleste overflater inne i bilen etterlater et underveldende inntrykk.
Rattet har det meste av kontrollene som finnes på moderne Mini- og BMW-modeller, men den nedre eiken er erstattet med en stoffremse. Denne subtile detaljen injiserer et snev av personlighet i en ellers ganske konvensjonell design.
Plassert bak rattet er en Boost-åre der en tradisjonell girspaker normalt vil sitte. Å engasjere den gir Aceman JCWE en ti-sekunders utbrudd av full kraft, og gir en kraftig akselerasjon for forbikjøringer.
Uvanlig er det ingen konvensjonell instrumentklynge. I stedet har Mini installert en dekorativ lærreim på dashbordet der en klynge typisk vil dukke opp, som ikke tjener noen funksjonell rolle utover estetikk. En valgfri head-up-skjerm gir en viss kompensasjon, men vi vil fortsatt ha både en klynge og en HUD.
Instrumentpanelet er pakket inn i et tykt tekstilnett som gir et særegent utseende, men som føles uventet slitende. Enda verre, den samler støv i et oppsiktsvekkende tempo og viser seg å være ekstremt vanskelig å holde ren. Vårt testkjøretøy med lav kjørelengde viste allerede et merkbart lag med skitt som virket nesten umulig å eliminere.
Det samme stoffet fortsetter på dørpanelene, hvor det skaper et enda større problem. På en lengre tur endte vår anmelders albue opp med et synlig blåmerke fra gjentatte ganger å lene seg mot den grynete overflaten. En ukonvensjonell design er én ting, men kabinen burde egentlig ikke forårsake fysisk ubehag.
Sentrert på dashbordet er Minis sirkulære OLED-skjerm. Det er unektelig stilig, men det fremhever også hvorfor rektangulære skjermer dominerer markedet. Tallrike apper sliter med å tilpasse seg den runde formen, og ser ofte merkelig tvunget ut. Vi vil dykke dypere inn i disse avveiningene i segmentet teknologifunksjoner.
Rett under skjermen sitter en stripe med taktile brytere for de mest essensielle kontrollene. Mini merker sine kjøremoduser som «opplevelser», tilgjengelig via en dedikert bryter plassert ved siden av tenningen, girspaken og lydknappene. Ekstra separate knapper betjener avrimingsfunksjonen og nødblinklysene.
Dedikerte snarveier for kamerainnstillinger og førerassistentmenyer lar brukere enkelt slå av spesifikke systemer hvis varslene deres blir påtrengende. Grensesnittet viser imidlertid et generisk kjøretøyikon i stedet for et Mini-merke. Selv om dette kan virke som en mindre forglemmelse, fremhever det forskjellen mellom et standard fabrikkprodukt og et omhyggelig utformet lidenskapsprosjekt.
Midtkonsollen er romslig, men mangler praktisk. Den inneholder en trådløs telefonlader, to USB-C-porter, et 12V-uttak og et par koppholdere. Dessverre har mindre drikkevarebeholdere en tendens til å velte ved den minste sving i veien eller støt i fortauet.
Armlenet føles som om det var hentet fra den mest grunnleggende kontorstolen Mini kunne finne. Den tilbyr null justerbarhet, og den lille oppbevaringsboksen under den svinger åpen bort fra føreren, og viser seg å være for grunt til å lagre noen virkelig nyttige gjenstander.
Gitt at bilen er rettet mot en overveiende kvinnelig demografi, er det en betydelig nedtur at forfengelighetene i solskjermene mangler integrert belysning, noe som gjør dem praktisk talt ubrukelige etter mørkets frembrudd.
Et enestående tilleggsutstyr er det opplyste panoramataket, som gir et stilig preg om natten samtidig som det oversvømmer interiøret med naturlig lys om dagen. Heldigvis tilbys fortsatt et tradisjonelt skyvedeksel for å skjerme beboerne mot overdreven soleksponering.
JCW-setene har en særegen design som skiller dem fra Aceman-modeller med lavere trim. De gir solid sidestøtte gjennom bøyninger uten å ofre komforten på lengre kjøringer. Imidlertid fremstår og føles det syntetiske skinntrekket merkbart rimelig, en ulempe som er vanskelig å overse gitt kjøretøyets prispunkt, spesielt i denne toppmodellen.
Baksetefasiliteter er begrenset, noe som forventes for et kjøretøy av denne kompakte arten. Avgjørende er det imidlertid at Aceman gir tilstrekkelig plass til at fire voksne kan sitte rolig, selv under lange turer.
Vår tester, som er 1,95 m (6'4") høy, syntes plassen bak førersetet var rimelig komfortabel. Mens mindre passasjerer ville ha enda mer plass, er det trøstende å vite at høyere personer også kan bruke Aceman effektivt.
Den eneste bemerkelsesverdige manglende funksjonen er et midtre bakre armlen. Den kunne gitt ekstra komfort uten å ta mye plass, en enkel oppgradering som Mini overså.
Almacenamiento y functionalidad
Til tross for det kompakte ytre, har Aceman overraskende solid lasterom. Bagasjerommet rommer 300 l, bare litt mindre enn de større direkte konkurrentene.
Gulvet kan stilles inn i to forskjellige høyder: den ene maksimerer plassen for tykkere gjenstander, mens den andre skaper et sekundært rom under, og hindrer mindre gjenstander i å skifte mens du kjører.
Å vippe baksetene flatt øker lastevolumet til 1005 liter, noe som forbedrer Acemans nytte for å frakte store gjenstander betydelig. Viktigere er at det jevne gulvet muliggjør full bruk av dette utvidede området, selv med setene nedfelt.
Imidlertid mangler kjøretøyet en bagasjerom foran, en funksjon som ville ha forbedret den daglige bekvemmeligheten ved å gi ekstra plass til ladekabler og mindre personlige gjenstander.
Kjøreopplevelse
Mini har lenge etablert sin merkevareidentitet gjennom underholdende, smidige kjøretøy, støttet av en historie med rally- og kretsseire. The Aceman føles imidlertid ganske fjernt fra denne arven.
Den beste måten å beskrive kjøreopplevelsen på er trygg. Karosseriet holder seg imponerende stabilt gjennom svinger med svært lite rulling, men styringen er så nummen at du nesten ikke får noen meningsfull tilbakemelding. Glem å finne grensen, selv å plassere bilen nøyaktig er vanskeligere enn det burde være.
Noen båter kommuniserer tydeligere gjennom roret, noe som er spesielt skuffende gitt hvor ivrige tidligere Mini-modeller pleide å føles. Denne kritikken gjelder mye av den nåværende oppstillingen, men Aceman er den verste lovbryteren.
Det lavtmonterte batteriet hjelper til med å holde kroppen sammensatt, men kombinasjonen av økt kjørehøyde, betydelig vekt og kompakt fotavtrykk legger mye stress på dekkene. Under hardere kjøring gir de opp relativt tidlig, noe som begrenser JCW Es ytelsespotensial.
En spesielt imponerende funksjon dukket faktisk opp i Aceman før BMW begynte å annonsere den tungt på den nye iX3: eksepsjonelt jevn bremsing i restitusjonsmodus. Velg B på girvelgeren, og Aceman kan få seg selv til å stoppe helt så sømløst at det er vanskelig å fastslå det nøyaktige øyeblikket bilen stopper. Det gir den typen polerte, sjåførlignende bremsefølelse som svært få kjøretøy kan matche, uansett segment.
En-pedal-modusen lever også virkelig opp til navnet sitt. Selv med en mer entusiastisk kjørestil er det sjelden behov for å ta på bremsepedalen, noe som gjør den både intuitiv og imponerende effektiv i daglig bruk.
Testbilen vår manglet 360-graders kamerasystemet, et alternativ vi vil anbefale for alle som regelmessig har med trange gater eller trange parkeringsplasser å gjøre, fordi sikten innenfra ikke er stor. Basert på vår tidligere erfaring med Mini-biler, fungerer full surround view-systemet utmerket og løser problemet fullstendig.
Førerassistansekontroller er et annet område hvor Mini får ting riktig. Europeiske forskrifter krever at visse systemer, inkludert hastighetsvarsling og kjørefeltassistent, aktiveres på nytt ved hver oppstart. Holder du SET-knappen på rattet i noen sekunder, deaktiveres hastighetsvarslingen raskt, mens de resterende systemene kan justeres gjennom en dedikert snarvei på midtkonsollen. Noen rivaler tillater enda raskere justeringer, men Mini gjør det fortsatt veldig bra.
Confort de marcha
Kjørekvaliteten får høyere karakterer enn den generelle kjørefølelsen. Fjæringen finner en fornuftig mellomting mellom stivhet og plysjhet, og viser kun kort hardhet på ujevne eller repeterende veistrekninger. For daglig pendling så vel som lengre turer er det mer enn tilstrekkelig.
Especificaciones tecnológicas
Aceman bruker mesteparten av sin teknologipakke fra den nåværende Mini-familien, som vi allerede har undersøkt grundig i tidligere anmeldelser, så vi vil igjen null inn på de fremtredende poengene. Den mest fremtredende ulempen å merke seg med en gang er at infotainmentsystemet føles utpreget tregt sammenlignet med moderne standarder.
Den øverste delen av skjermen er permanent dedikert til speedometeret, kjøredata og varsler, og forblir synlig når kjøretøyet er i bevegelse.
Selve den sirkulære skjermen er et tydelig nikk til Minis arv, men i den digitale æraen føles formen mer vanskelig enn smart. Svært få apper utnytter den tilgjengelige plassen riktig, og de fleste fremstår som enkle rektangulære vinduer midt på skjermen og lar store områder rundt dem være ubrukte.
Apple CarPlay er sannsynligvis det verste. Den fremstår som en liten firkant i midten av den store sirkulære skjermen, noe som gjør navigering og mindre grensesnittelementer unødvendig vanskelig å lese. Resultatet får på en eller annen måte en helt ny Mini til å føles eldre enn den faktisk er.
Vår spesielle testbil hadde også tilkoblingsproblemer og nektet å koble til telefonene våre automatisk når vi kom inn. Hver ny stasjon krevde en annen langvarig tilkoblingsprosess, som ble frustrerende veldig raskt.
Grunnleggende klimakontroller som temperatur og setevarme forblir permanent tilgjengelig rundt kantene på skjermen. Mer detaljerte justeringer krever åpning av en dedikert klimameny, som er langt mindre intuitiv og spesielt upraktisk å betjene mens du kjører.
Selve startskjermen er logisk ordnet, med snarveier som fører til ofte brukte innstillinger og menyer. Det er detaljert, attraktivt og lett å forstå, men vanvittig uttalt etterslep undergraver mye av det gode arbeidet.
Mini tilbyr omfattende visuell tilpasning avhengig av den valgte opplevelsen. Noen innstillinger er rent designmessig, mens andre endrer kjøreegenskapene.
Dessverre er omgivelsesbelysningen knyttet til disse opplevelsene, noe som betyr at du av og til må velge mellom kjøreoppsettet du ønsker og kabinatmosfæren du foretrekker.
På den positive siden får hver opplevelse sin egen grafikk, lyder og visuelle tema, noe som gir dem merkbart mer personlighet enn den vanlige kjøremodusvelgeren.
Unike detaljer legger til atmosfæren i hver opplevelse.
Mini og BMW legger ned betydelig innsats for å kompensere for mangelen på motorstøy. De kunstige lydene er blant de mer behagelige eksemplene som er tilgjengelige for tiden, forblir rolige under normal kjøring og blir mer energiske når Boost-funksjonen er aktivert. Det er til og med en simulert girskifter for litt ekstra teater.
Testbilen vår hadde ikke spillhuben installert, noe som gjorde det ganske morsomt å finne et "connect console controller"-alternativ nedgravd i menyene.
Ruido en hytte
Hytta på Mini Aceman JCW E er ikke spesielt godt isolert og er blant de høyere elbilene der ute i de fleste hastigheter. Den gode byggekvaliteten veier imidlertid opp for den subjektive følelsen av ro. Dekkene bringer inn mesteparten av støyen i lavere hastigheter, mens vinden kommer mer merkbart inn når du setter fart på motorveien.
Lydnivåtester utføres med en spesialisert lydnivåmåler plassert i bilens koppholdere. Testen utføres med klimaanlegg og radio av og med jevn hastighet.
Aceleración y frenado
Til tross for at den er ytelsesversjonen av Mini Aceman, forblir JCW E en FWD-crossover med litt over 250 hk – som egentlig ikke høres banebrytende ut i disse dager. Likevel klarer Aceman JCW E å slå produsentens oppgitte tid og spurter fra 0 til 100 km/tim på 6,1 sekunder. Dette er ikke tregt og gjør Aceman perfekt for daglige trekk fra stopplys, så lenge det ikke er noen seriøse AWD-rivaler mot deg.
Bremsing i nyere BMW og Mini-modeller har vært notorisk underparet. Aceman snur imidlertid den fortellingen og bremser selvsikkert på bare 35 m (104'10"). Dette er en fantastisk ting for din sikkerhet, spesielt gitt at vi gjentok testen med like poengsummer fire ganger.
Akselerasjon og retardasjon måles med en RaceBox-enhet inne i bilen. Testing gjøres med en enkelt person inne i bilen, med klimaanlegg og traction control av.
Consumo energético
Aceman JCW E er et genuint effektivt kjøretøy og rangerer blant de mest effektive SUVene og crossoverene vi noen gang har testet. Dessverre forteller effektivitet alene bare en del av historien. Med bare 49,2 kWh brukbar batterikapasitet, kan ikke Aceman oversette den sterke effektiviteten til klassens ledende rekkevidde. Den er mer enn i stand til å håndtere daglig pendling og bykjøring, men lengre reiser krever betydelig mer planlegging. Sjekk ut våre detaljerte tanker om Acemans effektivitet i vår dedikerte rekkeviddetestartikkel!
Vi måler forbruket ved å kjøre i konstant hastighet på en identisk testrute på dagtid. Testing utføres med klimaanlegg, alle sikkerhetssystemer og radio på. Dataene kommer fra kjøretøyets kjørecomputer. Spesifikke testparametere som omgivelsestemperatur er nevnt i teksten fra sak til sak.
Du kan også bruke widgeten nedenfor for å finne ut utvalget til Mini John Cooper Works Aceman E i alle kombinasjoner av hastighet og temperatur du måtte trenge. Vi har brukt våre virkelige tester og en kompleks modell for å gi et estimat som bør være så nær den faktiske ytelsen som mulig.
Velocidad de carga
Med en maksimal ladehastighet på bare 95 kW er Mini Aceman JCW E langt fra en rekordsetter når det kommer til lading. Det relativt lille batteriet trenger litt over en halvtime for å lade fra 10 til 80 %, noe som ikke er forferdelig isolert sett. Problemet er at mange rivaler nå kan fylle på betydelig større batterier på halve tiden. For en slik ny modell er Acemans ladeytelse allerede en generasjon bak.
Competencia
I det overfylte kompakte crossover-segmentet sliter Mini Aceman med å skille seg ut på papiret. Den største fordelen er faktisk den samme formelen som gjorde den originale Minien vellykket for mer enn et halvt århundre siden: et lite utvendig fotavtrykk kombinert med en overraskende romslig kabin og et brukbart bagasjerom.
Vår første rival er Alfo Romeo Junior Elettrica. Fokuset på begge kjøretøyene er ekstravagant styling og sterk FWD-ytelse. Alfa er ikke på langt nær så romslig eller praktisk, men den tilbyr mye bedre materialkvalitet og de valgfrie bøttesetene som er et uovertruffen tilbud i segmentet. Alfa tilbyr den beste kjøreopplevelsen blant rivaler, men infotainment er like begrenset som Mini.
Den andre rivalen kommer fra Minis egen lineup. Countryman SE ALL4 er bare litt større, men gir likevel firehjulsdrift, et mer komfortabelt fjæringsoppsett og en generelt mer polert kjøreopplevelse. Avhengig av markedet og valgte alternativer kan de to også ende opp overraskende tett i pris. Det gjør Countryman vanskelig å ignorere, spesielt for kjøpere som ikke absolutt trenger Acemans mindre dimensjoner.
Veredicto
Mini Aceman JCW E får mer rett enn spesifikasjonsarket i utgangspunktet antyder. Dens lille fotavtrykk gjør den virkelig nyttig i byen, men det er nok plass inne for fire voksne, og bagasjerommet er respektabelt med tanke på dimensjonene. Effektiviteten er utmerket, fjæringen har en flott balanse mellom fasthet og komfort, og kalibreringen av en-pedalbremsen kunne ikke vært bedre. Selv drivverket på 258 hk føles kraftfullt nok til daglig bruk.
Dessverre føles Aceman også som en bil der designteamet litt mistet retningen. Styringen mangler engasjementet som forventes fra en Mini, infotainmenten er frustrerende treg, interiørmaterialene rettferdiggjør ikke den førsteklasses posisjoneringen og det 49,2 kWh brukbare batteriet begrenser alvorlig praktiske langdistansereiser. Lading på bare 95 kW hjelper neppe heller.
Og dette er ikke oss som kjemper tilbake fordi Mini Aceman JCW E fysisk fikk blåmerker vår anmelder. Det er bare ikke det mest rasjonelle valget i segmentet med mindre du desperat trenger det korte fotavtrykket. Lojalister har det bedre med å betale for den større, men mye mer raffinerte Countryman, mens alle andre kan se til andre produsenter for en bedre totalpakke, selv om de mangler den medfødte Mini-karismaen.
