Teslas ambisiøse løfter om et system for full selvkjøring (FSD) har nylig blitt undersøkt av det britiske rettssystemet. Edward Butler, en Tesla Model 3-eier, har med suksess utfordret elbilgiganten, og sikret seg et oppgjør på rundt 9 000 euro. Seieren sirkler rundt Teslas påstander om FSD-evner som, ifølge Butler, ikke har blitt realisert, og dermed bryter forbrukerrettighetsloven fra 2015.
I 2016 introduserte Tesla FSD-systemet som et futuristisk tillegg til sine elektriske kjøretøy, og ga både løfter om biler som er i stand til å navigere i trafikklysene og balletten av bykjøring uten menneskelig innblanding. Systemet, opprinnelig priset til € 2600, har sett kostnadene svinge gjennom årene, men den lovede autonomien til teknologien har i beste fall forblitt et arbeid som pågår.
Til tross for at Tesla åpnet betaversjonen av FSD for amerikanske kunder i fjor - innledet av en kvalifiseringsperiode for sikkerhetspoeng - har kjøretøyene ikke kommet i nærheten av den fullstendig autonome kjøringen nirvana. Teknologien dveler ved nivå 2 autonomi, ifølge Society of Automotive Engineers (SAE), som krever at sjåfører forblir årvåkne og engasjerte. Dette har forståelig nok ført til reguleringsundersøkelser og juridiske utfordringer, ettersom betegnelsen 'Full Self-Driving' helt klart er en feilbetegnelse.
For Butler kom problemet nærmere hjemmet. Kjøpet hans i 2019 av en Tesla Model 3, komplett med FSD-alternativet for €6 800 (pris i Storbritannia på kjøpstidspunktet), var basert på Teslas nettsted påstander om at trafikklysgjenkjenning og autonom bykjøring var nært forestående. Da Tesla ikke klarte å levere disse funksjonene innenfor den anslåtte tidslinjen, tok Butler grep, med henvisning til at nettstedets løfter var et kontraktsmessig element i kjøpet hans.
Teslas svar på Butlers første juridiske sabelrasling var et forlikstilbud blottet for interesse og full av konfidensialitetsklausuler. Butler holdt stand, og Tesla, som kanskje erkjente soliditeten i saken hans, gikk med på et gunstigere forlik - komplett med renter og uten taushetsavtalen.
Forliket, på til sammen £8 015,22 (nesten € 9 000) inkluderte også rettsgebyrer. Og selv om det ikke skaper en juridisk presedens, understreker det styrken til forbrukerbeskyttelseslover mot villedende bedriftsreklame. Interessant nok har Tesla hatt sin dag i retten før i relaterte spørsmål, og en gang fikk man mandat til å oppgradere en førers FSD-datamaskin uten ekstra kostnad.
Butler-saken belyser den ofte tungvinte og ensomme reisen gjennom småkravsdomstolen, en prosess som, selv om den er mer tilgjengelig enn et fullverdig søksmål, fortsatt krever en kunnskapsrik forståelse av rettssystemet – en kvalitet Tesla ønsket å undertrykke ved å foreslå en "ikke-rådgivning"-klausul i sine forlik. Denne taktikken er en del av en bredere strategi for selskaper som Tesla for å løse tvister individuelt uten å åpne slusene for omfattende erstatningskrav, som for Tesla kan involvere minst 285 000 FSD-kunder.
Klassesøksmål, derimot, tjener som en kollektiv rettferdighetshammer, og samler lignende klager mot selskaper. Likevel fratar de bindende voldgiftsklausulene - ofte opprettholdt av domstoler - forbrukere og ansatte deres rett til en dag i retten, og skyver dem i stedet mot private, ofte mindre gunstige, voldgiftsdomstoler.
Konsekvensene av denne rettssaken når langt utover rettssalen, og kan potensielt omforme hvordan publikum ser på Tesla. Ettersom bilprodusenten fortsetter å generere inntekter ved å love fremtidige programvareoppgraderinger, oppstår et betydelig etisk dilemma: Ville det å beholde kundelojalitet bli mer effektivt oppnådd ved å utstede refusjoner for et system som forblir evig utilgjengelig for enkelte brukere?
For Tesla-eiere i Storbritannia som føler seg sviktet av de vanskelige å oppnå full selvkjørende evnene, gir Butlers vellykkede krav en mal for å søke oppreisning. En dedikert tråd på Tesla Motors Club-forumet, som skisserer trinnene i Butlers juridiske kamp, fungerer som en verdifull innledende ressurs for andre forbrukere som står overfor lignende problemer.
