Litiummangel i USA: Hvordan Canada kan være løsningen

Ettersom elbiladopsjonen får fart og slår nye rekorder, ringer råvareleverandørene med alarmklokker over hele verden. Politikere setter opp ambisiøse mål, produsenter lover nye biler og ny teknologi. Den utslippsfrie fremtiden virker sikker, hvis vi skal tro den generelle fortellingen. Det er bare ett lite problem.

Likevel, ifølge mange kilder fra industrien, har vi rett og slett ikke nok litium til å støtte overgangshastigheten i det tempoet. Vel, det kan være nok litium på planeten, men vi kan rett og slett ikke få det ut raskt nok. Vi kan heller ikke behandle nok av det til de prisene.

Den sterke erkjennelsen setter inn, nye regler og insentiver vedtatt av mange regjeringer rundt om i verden, designet for å hjelpe overgangen til elbiler – vil mest sannsynlig gjøre ting verre. Ta den nye amerikanske føderale EV-skattefradraget – den gir opptil $7500 rabatt for kjøperen av en ny elbil, så lenge bilen er laget i USA eller et land USA har en frihandelsavtale med. Og så lenge batteriet er laget av råvarer hentet fra Nord-Amerika.

Ifølge administrerende direktør i Piedmont Lithium, Keith Phillips, betyr det at bare et lite antall biler vil kvalifisere for skattefradraget. Han forklarer at etter hvert vil forsyningene og behandlingen bli bedre, men det er bokstavelig talt ingen sjanse til å møte all etterspørselen akkurat nå eller i nær fremtid. Å oppfylle 2030-elbilproduksjonsmålene er rett og slett umulig, ifølge Phillips, hevder han at det rett og slett ikke er nok produksjonskapasitet for litium i hele verden.

Litiumproduksjon involverer mer enn bare råmineralet; selv med rikelig tilførsel, andre faktorer betyr noe. Piedmont Lithium bygger ytterligere to prosessanlegg i USA – ett i Tennessee som er planlagt å åpne i 2023 og et annet i North Carolina planlagt i 2024. Flaskehalsen ligger i byråkratiet, ettersom tillatelsesprosessen hindrer fremdriften.

I motsetning til dette står USA overfor forsinkelser, med et litiumbehandlingsanlegg som tar opptil åtte år å sikre godkjenning fra myndighetene, mens Kina, Australia, Chile og Canada beveger seg raskere. I Australia kan alle nødvendige lisenser oppnås på under ett år, og lignende tidslinjer gjelder i andre nasjoner.

Canada ser ut til å trives i det nåværende markedet, mens USA kjemper for å sikre lokale ressurser og behandlingssteder. Snow Lake Lithium erklærte at det vil levere tilstrekkelig litium til å drive 500 000 kjøretøyer årlig det neste tiåret.

Firmaet utnytter en av Nord-Amerikas mest tallrike litiumreserver og har som mål å behandle den innenlands i stedet for å eksportere råvarer over hele verden. Gruvedrift og prosessering vil utelukkende være avhengig av vannkraftelektrisitet; hvert gruveutstyr går på elektrisitet, og til og med materialtransport vil bruke et bybanesystem i stedet for vanlige kjøretøyer.

Snow Lake Lithium ønsker å være en "no-harm" litiumprodusent, selskapet bruker hard-rock gruvedrift i stedet for saltvannsbassengutvinning som det hevder er langt mer miljøvennlig.

Takket være de nye skattekredittreglene for elbiler, er selskapet strategisk posisjonert for å bli en stor litiumleverandør for bilprodusenter som ønsker å dra nytte av de nye kvalifiseringsreglene. Tyskland ligger langt foran konkurrentene med VW og Mercedes som allerede har signert samarbeidsavtaler med den kanadiske regjeringen for litiumforsyninger. Hyundai er tilsynelatende ikke langt bak med søket etter kanadiske råvareleverandører også.

Vi har allerede satt ambisiøse mål i lovgivningen, som legger mye byrde på hver bilprodusent der ute. Initiativet er rett og slett fantastisk, å gå elektrisk er fornuftig av så mange grunner, mangel på direkte utslipp er bare en av dem. Men det ser ut til at avgjørelsene var forhastede, og den raske overgangen kan bety, hvis det ikke er et skikkelig tilsyn, at det blir kuttet hjørner for å oppnå lovkravet.

Om og om igjen lærer vi av historien at vi ikke er så gode på fornuftige beslutninger i raskt skiftende omgivelser. Selv om det haster med å kutte utslippene våre – fordi å senke dem ikke lenger fungerer – kan vi ha fokusert på resultatet uten å tenke på hvordan vi skal komme dit uten å lage mer rot.

Alt vil til slutt falle på plass, selv om feil og konsekvenser er uunngåelige. På umiddelbar sikt vil forbrukere møte betydelig høyere kjøretøykostnader, uavhengig av tilgjengelige insentiver. I mellomtiden dominerer nye batteriteknologier overskrifter daglig, med bransjeaktører som aktivt søker billigere, mindre miljøskadelige alternativer til litium. Hvis vi kan oppnå diversifisering raskt, vil overgangen til elektriske kjøretøy skje raskt. Selv om det kanskje ikke skjer innen 2030 eller til og med 2035, vil tidslinjen være ganske nær disse merkene.