Vi visste at Ford laget noe med ikke så subtile hint over hele sosiale medier. Vi forventet en oppvinget, klistremerket e-Transit, kanskje kjørende Ford Mach-e drivverk på det meste. Vi hadde ikke forventet å se dette:

Blant alt det som går galt med verden akkurat nå, blant alvorlig mangel på halvledere og råmaterialer til batterier og nedstengninger som fortsatt påvirker enkelte deler av verden - klarte Ford å trekke en kanin opp av hatten. En mektig kanin altså, ikke din vanlige fluffy type med store ører og søte øyne. Å nei, denne damer og herrer, er et galt elektrisk dyr.
Tallene først - den har 4 elektriske motorer som pumper ut 2000 hk. Den har et dreiemoment på rundt 1800 Nm - rundt fordi den fortsatt går gjennom siste liten tuning. Den har en topphastighet på 321 km/t - det er 200 km/t. Akselerasjonen er rundt 2 sekunder fra 0 til 100 km/t, med den begrensende faktoren dekkene - det er så mye kraft at Supervan kjemper for å få trekkraft, hjulene snurrer ut av kontroll i alle hastigheter. Hele bilen er en kombinasjon av en fnisemaskin og en sulten tiger - mens den ene får deg til å le ukontrollert, prøver den andre å spise deg.

Forfra ser Supervan ut som en varebil. Den er faktisk basert på neste generasjon Ford E-Transit Custom i den forstand at den har fronten og noen biter på sidene. Resten er helt skreddersydd med karosseripaneler laget av karbonfiber og baksiden av chassiset erstattet med en romramme og rullebur. Den har en aerodynamisk tunnel som går fra fronten og helt bak for å hjelpe å presse luften gjennom chassiset i stedet for rundt det. Den øverste bakdelen er formet for å lage to luftkanaler som tvinger luften under en gigantisk vinge for å holde varebilen på veien.

Batteriet er bare 50 kWh og rekkevidden er bare 35 km (litt over 21 miles), men det er i rasetempo. God nok for en flat runde på Nurburgring, opplading kan ta omtrent en time, noe som burde være nok til å roe ned de ødelagte sansene dine og ta kontroll over den skjelvende kroppen din.

Denne vanvittige kreasjonen er en hyllest til fortidens Supervans, den er en feiring av ingeniørferdighetene til Ford-teamet og den er en hyllest til Fords glemsel. Hvert 20. år eller så glemmer Ford at det er ment å bygge kjedelige, hverdagslige biler som vi tilbringer halvparten av livet i, pendler og sitter fast i trafikken. Slik bygde Ford GT40, slik bygde Ford tidligere Supervans, slik fikk vi den vanvittige Ford Mach-E 1400.

I sann Fords tradisjon er Electric Supervan ubrukelig. Selv om det er lovlig på vei, kan det ikke brukes til det det opprinnelig ble designet for å gjøre – å levere ting. Du kan sannsynligvis presse et par esker med vev der inne, men etter 35 km med høyrefotsmoro vil vevet være desperat behov for av sjåføren. Rekkevidden er ubrukelig, den er bare god nok for superraske takeaway-leveringer så lenge du ikke bryr deg om at maten er grøt – varebilen kan sannsynligvis trekke nær 2G mens du akselererer og kjører i sving.

Derfor er den perfekt. Det er helt galt, det er en feiring av elbilrevolusjonen. Det tok Ford – igjen – å gå ut av esken og komme opp med et kjøretøy som er så opprørende og likevel har så ydmyke røtter. Det handler ikke om at resten av bransjen nå prøver å komme opp med sine egne versjoner, det handler ikke om varebiler som erstatter racerbiler. Det handler om å vise hvor morsomt elektrisk kraft kan være. Takk, Ford!