Luften er tykk av usikkerhet i Brussel mens Europas største bilprodusenter venter på en avgjørelse om markedets fremtid. Den europeiske bilindustrien sliter med å navigere i det kostbare skiftet mot elbiler, samtidig som den avverger konkurranse fra Kina og håndterer marginklemmende tariffer. Denne kostbare transformasjonen tvinger selskaper til å investere milliarder i nye EV-plattformer og batteriproduksjon, og skaper enormt press på bunnlinjen.
Industrien satser for tiden på EU for å gi en støttepakke som kan tilby dem et sårt tiltrengt pusterom. Denne kommende pakken er nå sentrum for oppmerksomheten fordi bilprodusentene håper den vil myke opp den harde linjen på 2035-grensen for tradisjonelle motorer.
Europeiske bilprodusenter driver aktivt lobbyvirksomhet i Brussel for større fleksibilitet på denne fristen. De ber ikke om en fullstendig reversering, men snarere om aksept av visse lavutslippsteknologier. De vil at de nye reglene skal tillate kjøretøyer som kjører på CO2-nøytrale drivstoff og frita plug-in-hybrider fra den truende grensen. Bransjen hevder dette vil bidra til å håndtere overgangen til elbiler på en måte som beskytter arbeidsplasser og fortjeneste samtidig som den beveger seg mot klimamål.
EU-kommisjonen planla opprinnelig å kunngjøre støttepakken 10. desember, men kilder nær den tyske bilindustrien antyder nå at datoen sannsynligvis vil glippe. En annen bransjekilde gjentok denne følelsen, og la merke til at en delt følelse blant alle bilprodusenter er at kommisjonen kan utsette publiseringen av forslagene etter 10. desember.
Det er ingen formell erkjennelse av en utsettelse, men når industriens mumling svulmer opp til et kor som omfatter hele kontinentet, signaliserer det vanligvis aktivitet bak kulissene. Bilsektoren, som er ivrige etter sikkerhet om sine eierandeler i kommende elektriske og hybride modeller, følger nå kalenderen med økende angst.
Denne politiske sagaen har allerede trukket inn høytstående tjenestemenn. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz skrev til Brussel og oppfordret til at både plug-in hybrider og "svært effektive" forbrenningsmotorer utelukkes fra utfasingen i 2035. Appellen har betydelig politisk tyngde, og EUs transportkommissær Apostolos Tzitzikostas sa til den tyske forretningsavisen Handelsblatt at kanslerens brev ble "godt mottatt.
Kommisjonen har i mellomtiden forsøkt å dempe spekulasjonene uten å avvise forsinkelsesryktene. En talsperson forklarte at alle tidslinjene bare er "veiledende", og understreket at saken er en "pågående prosess" og at en beslutning om de neste trinnene vil bli tatt når alle innspill er undersøkt. Dette tvetydige svaret etterlater industrien i en tilstand av limbo, men det vekker også håp om at kommisjonen virkelig vurderer muligheten for å revidere forbudet fra 2035.
