Biden-administrasjonen funderer over en økning i tariffer på kinesiskproduserte elbiler, som rapportert av Wall Street Journal. Flyttingen er en del av bredere diskusjoner om å revidere Trump-tidens avgifter på kinesiske varer verdt omtrent 256 milliarder euro.
Kina, kraftsenteret for kjøretøyeksport, har vært vitne til en økning på 25 % i eksporten, og nådde svimlende 5,3 millioner enheter, hevder en prognose fra China Merchants Bank International. Veksten tilskrives overkapasitet og en nedgang i innenlandsk etterspørsel i verdens største bilmarked.
En todelt gruppe amerikanske lovgivere oppfordret nylig administrasjonen til å øke tollsatsene på kinesiskproduserte kjøretøy. Samtidig ba de om en undersøkelse for å hindre kinesiske firmaer i å eksportere til USA gjennom Mexico – et strategisk grep som vekker øyenbryn og mange spørsmål.
For tiden er kinesiske biler belastet med en avgift på 25 %, en arv fra Trump-administrasjonen, som vedvarer under president Biden. Den pågående debatten i den amerikanske regjeringen tar sikte på å avslutte en omfattende gjennomgang av disse tollsatsene tidlig neste år, rettet mot kinesiske varer verdt rundt 256 milliarder euro.
Tesla, elbil-pioneren, og andre utenlandske bilprodusenter har også Kina som et viktig eksportknutepunkt. Denne globale gjensidige avhengigheten kompliserer saker, og får alle tariffjusteringer til å bølge gjennom det internasjonale billandskapet.
De amerikanske lovgiverne hevder at de gjeldende importtollene er utilstrekkelige, og peker på tilfeller der amerikanske bilprodusenter eksporterer kinesiskproduserte kjøretøy til USA - en klar indikasjon på at justeringer er forsinket.
Kina på sin side følger nøye med på denne utviklingen og har lovet å ta nødvendige tiltak for å beskytte sine legitime interesser. De potensielle tolløkningene handler ikke bare om økonomiske beregninger, men har geopolitiske konsekvenser ettersom begge økonomiske gigantene navigerer i det intrikate nettet av global handel.
Biden-administrasjonen vurderer også å redusere tollsatsene på utvalgte kinesiske forbrukerprodukter som anses som ikke-strategiske. Målet er å finne en balanse mellom økonomiske interesser og bredere diplomatiske hensyn.
